INTERVJUER/REPORTASJER

Har det best ved å være litt i forkant

Uroen for at enda en kalv skal bli syk, at celletallet øker eller at ei ny ku begynner å halte, er gjenkjennelig for de fleste. Forebygging er interessant, gir bedre økonomi, men også mindre uro. Dette betyr mye for Ole Håkon Opsata som helst vil være litt i forkant.

Tekst og foto:
Anne Hege Hunskaar Tajet

Veterinær/kursansvarlig i Geno

anne.hege.hunskaar.tajet@geno.no

Opsata søre i Ål kommune i Buskerud

  • Ole Håkon Opsata

  • 300 dekar

  • Kvote på 340 000 liter

  • Ca. 42 årskyr

  • Avdrått på ca. 9 200 kg EKM

  • Har solgt oksekalvene ved 2 måneder

  • Vurderer oppfôring av oksekalvene til mellomkalv

Ole Håkon Opsata og familien holder til på en gård i Liagardene i Ål. I tillegg til fantastisk utsikt, har gården robotfjøs fra 2017, 44 årskyr, relativt konsentrert kalving og kvote på 340 000 liter. Selv om Ole Håkon trives godt med arbeidsoppgavene gården gir, er ikke målet å bli norgesmester i gårdsdrift, men et best mulig liv.

Finne en god balanse i hverdagen

Dette ønsket er han nok ikke alene om å ha, men å finne en god balanse i en travel hverdag, er en utfordring for de fleste. Ole Håkon mener litt av løsningen er å sette et overkommelig mål både for drifta og resten av livet og være i forkant når det er mulig. Forebygging er mindre belastende enn brannslukking. Kontroll og forutsigbarhet sparer en mengde trøbbel og uro som lett oppstår når en må skyve ting foran seg, slik det har lett for å bli når arbeidsmengden er i største laget.

Når vi snakker om eksempler på forebygging, nevner Ole Håkon generasjonsskiftekurs, kalve- og jurhelse og skille mellom arbeid og fritid.

Tidlig forberedelse til generasjonsskifte

Fra Ole Håkon var guttunge, var mora tydelig at de ikke skulle dele tun når han tok over. Det var ikke så lett å forstå for en som enda ikke hadde nådd en tosifra alder, men da tida kom, var moras erfaringer nyttige å lytte til. Med generasjonsskiftekurs, en god plan og åpenhet, ble grunnlaget lagt for gårdsoverdragelsen i 2013.

«Eg og du kjem ikkje te å bu på samme tun»

Håndtering kalvehelse

God stemning rundt kjøkkenbordet. Ole Håkon Upsata og barna, Johannes, Tormod og Gunhild.

Med konsentrert kalving øker smittepresset jo lenger ut i perioden en kommer. For noen år siden ble det utfordringer med diaré og hanglete kalver i besetningen, omtrent da 50 prosent av kalvingene var unnagjort. Dette ga dårligere nattesøvn, og Ole Håkon er klar på at tiltak i sånne tilfeller er bra både for dyrevelferd og for egen ro. Kalvehytter på låven, bedre vask og tørk av binger, tidlig salg av oksekalver for redusert smittepress og et par sesonger med vaksinasjon av kyr og kviger, ga friske kalver. Bortsett fra vaksineringen, har de samme forebyggende tiltaka blitt videreført, og dette fungerer godt.

«Det var bare å brette opp ermene og ta tak»

Celletallskontroll

Celletallsmåleren gir god oversikt enkeltkyr og mulighet for å følge med på trender og bruke dette i jurhelsestrategi for prøvetaking, behandling og utrangering. Ole Håkon forteller at jurhelsa har vært grei i besetningen og at celletallsmåleren nok ikke var et nødvendig overvåkingsverktøy for å sikre god melkekvalitet. Likevel har det vært en god investering for egen oversikt og trygghet. Det er ikke lenger behov for å sjekke alle dyr med schalmskål når tankcelletallet øker ved en måling eller to, og det er mulig å iverksette tiltak i god tid om det skulle bli nødvendig en gang.

«Det er ikke nødvendig med celletallsmåler for jurhelsa, men kanskje du har godt av det.»

Skille mellom jobb og fritid og søndagsfri

Å ha overskudd til å være ordentlig til stede, både på jobb og utenom, kjennes viktig. Kona har foreslått at huset i størst mulig grad er forbeholdt familien, og ikke jobben. Det kreves litt mental trening for å få det til, men rundt kjøkkenbordet er de enige om at dette er bra for alle. I tillegg er det konsekvent søndagsfri her, og det er ungene glade for. Det gir rom for felles turopplevelser og nødvendig avkobling før neste arbeidsuke.

«Jeg ønsker meg at du legger igjen jobben din utafor døra.»

«Jeg liker å bo på gård! Jeg driver med håndball og taekwondo. Og alle går på speider’n!»

«De fleste har bare en hage. Vi har lagd hytte i skogen og kan dra på telttur og lage bål på gården! Jeg skal overta gården. Jeg liker å jobbe!»

«Det er kjempegøy å leke gjemsel på en gård! Jeg skal bli lærlingen til Tormod, kjøre traktor og slå og jobbe mye.»